EUs teknologifinansiering 2025 til 2028: et kart over hvert program som betyr noe
Det finnes svært mye europeiske penger å hente til teknologiarbeid, og de fleste selskapene som kunne fått tak i dem, gjør det ikke, av en helt hverdagslig grunn: landskapet er reelt forvirrende. Det finnes overlappende programmer med like navn, ulike forvaltningsorganer, ulike krav til hvem som kan søke, ulike satser for medfinansiering og ulike søknadskulturer. Å finne ut hvilken dør du skal banke på, tar lengre tid enn de fleste team er villige til å bruke før de vet om det er verdt det.
Dette er kartet. Hva hvert program finansierer, hvem det er for, omtrent hvor mye penger det dreier seg om, og hvordan du raskt avgjør om det gjelder deg.
Ett forbehold først: EU-finansiering er ikke gratis penger. Søknadsarbeidet er reelt, suksessratene i de konkurranseutsatte programmene er lave, og rapporteringspliktene varer i årevis. Det passer for noen organisasjoner og noen prosjekter, og er bortkastet tid for andre. Siste del handler om hvordan du finner ut hvilken kategori du havner i.
De to lagene
Det første som gjør dette forvirrende, er at det finnes to ulike typer virkemiddel, og at folk snakker om dem som om de var det samme.
Programmer er budsjettposter med egne regler, arbeidsprogrammer og utlysninger. Horisont Europa, programmet for et digitalt Europa, Ordningen for et sammenkoblet Europa, Innovasjonsfondet. Du søker på en utlysning under et program.
Plattformer og initiativer er samordningslag som styrer penger på tvers av flere programmer mot et politisk mål. STEP og InvestAI er de viktigste. Du søker ikke til STEP. Du søker på en utlysning under et program STEP har pekt ut, og STEP-merket påvirker prioritet og medfinansiering.
Å blande de to er den vanligste nybegynnerfeilen. Sier noen at du skal søke til STEP, mener de at du skal søke på en STEP-merket utlysning under ett av de elleve programmene STEP samordner.
Programmene, sortert etter hvor sannsynlig det er at de er relevante
Horisont Europa
Rammeprogrammet for forskning og innovasjon, 95,5 milliarder euro for 2021 til 2027, og den største enkeltkilden. Arbeidsprogrammet for 2026 til 2027 er alene på rundt 14 milliarder euro.
For teknologiselskaper er den relevante delen som regel klynge 4, Digitalt, industri og rom, som finansierer avansert produksjon, kunstig intelligens, mikroelektronikk, robotikk og arbeid med teknologisk suverenitet. Det finnes også horisontale utlysninger som er nye for 2026 til 2027, blant annet 90 millioner euro til kunstig intelligens i forskning og 540 millioner euro til forskning som støtter Den rene industriavtalen.
Hvem det passer for: organisasjoner som driver reell forskning og innovasjon, som regel i konsortier med universiteter og andre selskaper i flere medlemsstater. Tilskuddsfinansiering, typisk 70 til 100 prosent av støtteberettigede kostnader, avhengig av type tiltak og type organisasjon.
Hvem det ikke passer for: selskaper som vil finansiere vanlig produktutvikling. Samarbeidsstrukturen er en villet egenskap og ikke et hinder, og klarer du ikke å formulere et forskningsspørsmål, kommer du ikke til å score godt.
Full detalj i vår guide til Horisont Europa.
Programmet for et digitalt Europa
8,1 milliarder euro for 2021 til 2027, og det programmet programvareselskaper oftest overser, selv om det passer best for mange av dem.
I motsetning til Horisont Europa finansierer DIGITAL utrulling, ikke forskning. De strategiske områdene er tungregning, kunstig intelligens, cybersikkerhet, avanserte digitale ferdigheter og bred bruk av digital teknologi i økonomi og samfunn, med halvledere lagt til i 2023 gjennom brikkeforordningen.
Hvem det passer for: selskaper og konsortier som bygger og ruller ut kapasitet i stedet for å forske på den. Dette er også veien inn til nettverket av europeiske digitale innovasjonsknutepunkter, som gir subsidiert støtte til små og mellomstore bedrifter og offentlige organer som driver digital omstilling.
Full detalj i vår guide til programmet for et digitalt Europa.
Det europeiske innovasjonsrådet
1,4 milliarder euro i 2026, rettet mot gjennombruddsinnovasjon og oppskalering. EIC Accelerator er flaggskipet: et tilskudd på inntil 2,5 millioner euro kombinert med en egenkapitalinvestering på 1 til 10 millioner euro, for oppstartsselskaper og små og mellomstore bedrifter fra teknologisk modenhetsnivå 6 og oppover.
I 2026 kom en betydelig endring i prosessen: løpende innsending av fullstendige søknader som vurderes ved seks faste skjæringsdatoer, og det korter kraftig ned tiden fram til finansiering. Det finnes også utlysningen EIC STEP Scale-up, med et budsjett på 300 millioner euro og egenkapital på 10 til 30 millioner euro.
Hvem det passer for: deep tech-selskaper i oppstarts- eller SMB-fasen med en forsvarbar teknologi og en reell plan for oppskalering. Dette er det virkemidlet i hele landskapet som ligner mest på noe et oppstartsselskap kjenner igjen.
Hvem det ikke passer for: alle som har en forretningsmodell som innovasjon, og ikke en teknologi. Suksessratene er lave, og listen ligger reelt høyt.
Full detalj i vår guide til EIC Accelerator.
InvestAI og KI-gigafabrikkene
Det største og nyeste framstøtet. InvestAI sikter mot å mobilisere 200 milliarder euro til KI-investeringer i EU, blant annet et europeisk fond på 20 milliarder euro til KI-gigafabrikker.
Strukturen er en oppbygging av regnekraft i flere lag: KI-fabrikker koblet til tungregneanlegg, med minst 19 planlagt og et mål om 13 i drift, og opptil fem KI-gigafabrikker, som er langt større anlegg. Gigafabrikkprogrammet omfatter rundt 10 milliarder euro i offentlige penger som skal trekke med seg minst 20 milliarder euro privat kapital, og tidlig i 2026 ble det rapportert om 37 milliarder euro fordelt på ti anlegg i sju land.
Hvem det passer for: infrastrukturoperatører, konsortier med tung kapital og, mer relevant for de fleste selskaper, alle som vil ha tilgang til europeisk regnekraft i stedet for å bygge den selv.
Full detalj i vår guide til InvestAI og gigafabrikkene.
Fellesforetaket EuroHPC
Det europeiske tungregneprogrammet, og organisasjonen som faktisk drifter maskinene KI-fabrikkene kobles til. Det finansierer og anskaffer superdatamaskiner, og det gir tilgang til dem.
Hvem det passer for: alle som trenger tung regnekraft. Tilgang til EuroHPC-systemene gis gjennom utlysninger, også for små og mellomstore bedrifter og oppstartsselskaper, og for riktig type arbeidslast er den dramatisk billigere enn kommersielle alternativer.
Full detalj i vår guide til EuroHPC-finansiering og tilgang.
Brikkeforordningen og fellesforetaket Chips
Initiativet Chips for Europe kanaliserer inntil 3,3 milliarder euro, omtrent likt fordelt mellom Horisont Europa og programmet for et digitalt Europa, til halvlederforskning, pilotlinjer, designverktøy og kompetanse. Fem pilotlinjer får støtte til prosessutvikling, test og eksperimentering og produksjon i liten skala.
En revisjon av brikkeforordningen ble tatt inn i Kommisjonens arbeidsprogram for 2026, og det ventes bredt at den tar tak i kritikken om at den opprinnelige var for svak.
Hvem det passer for: halvlederselskaper, maskinvaredesignere og leverandører av designverktøy og immaterielle rettigheter. Det finnes også en designplattform som skal gi små og mellomstore bedrifter tilgang til avanserte designverktøy.
Full detalj i vår guide til finansiering under brikkeforordningen.
STEP, plattformen for strategiske teknologier for Europa
Ikke et program. Et samordningslag lansert i 2024 som styrer penger på tvers av elleve eksisterende finansieringsstrømmer mot kritiske teknologier i fire sektorer: digitalt, rent, forsvar og bio. Rundt 29 milliarder euro er mobilisert.
Den mest nyttige egenskapen for søkere er suverenitetsseglet, en kvalitetsmerking som lar en god søknad som ikke nådde opp i ett program, bli plukket opp av et annet uten at du må søke på nytt fra bunnen.
Full detalj i vår guide til STEP.
Ordningen for et sammenkoblet Europa, den digitale delen
Rundt 1,6 milliarder euro for 2021 til 2027, som finansierer infrastruktur for digital tilkobling: nett med svært høy kapasitet, 5G-korridorer langs transportruter, sjøkabler og stamnettilkobling, også for felleseuropeiske skyføderasjoner. Et andre arbeidsprogram for 2024 til 2027 la til 542 millioner euro til stamnettilkobling.
Hvem det passer for: infrastrukturoperatører og konsortier. Ikke aktuelt for de fleste programvareselskaper, men svært relevant hvis du driver med tilkobling.
Full detalj i vår guide til CEF Digital.
Hva som kommer etter 2027
Dagens programmer løper ut 2027. EUs neste langtidsbudsjett dekker 2028 til 2034, og Kommisjonen la det fram i juli 2025 på nær 2 billioner euro.
To ting betyr noe for teknologi. Horisont Europa fortsetter som et selvstendig program med et foreslått budsjett på rundt 175 milliarder euro, nær det dobbelte av dagens. Og et nytt europeisk konkurranseevnefond samler et stort antall av dagens virkemidler i ett fond, med ett regelverk og én inngang, rettet mot ren omstilling, digitalt lederskap, motstandskraft og sikkerhet, medregnet forsvar og rom.
Full detalj i vår guide til Det europeiske konkurranseevnefondet og langtidsbudsjettet 2028 til 2034.
Andre virkemidler verdt å kjenne til
Innovasjonsfondet finansierer avkarboniseringsteknologi i kommersiell skala, betalt av inntektene fra kvotehandelen. Svært store tilskudd, svært spisset virkeområde.
InvestEU gir garantier i stedet for tilskudd, og mobiliserer private investeringer gjennom finansielle mellomledd. Vil du ha lån eller egenkapital i stedet for tilskudd, er dette veien.
Viktige prosjekter av felles europeisk interesse, eller IPCEI, lar medlemsstatene gi statsstøtte til industriprosjekter over landegrensene på strategiske områder. Halvledere, batterier, hydrogen, skyinfrastruktur. Ikke noe du søker på direkte; du blir med i en nasjonal prosess.
Gjenoppbyggingsfondet finansierte svært store nasjonale digitale investeringer, men fases nå ut, med frist i 2026. Har du regnet med det, bør du sjekke den nasjonale tidsplanen straks.
Samhørighetsfondene, særlig Det europeiske regionalutviklingsfondet, finansierer mye digitalt arbeid gjennom nasjonale og regionale forvaltningsmyndigheter. De blir ofte oversett av teknologiselskaper fordi søknaden går gjennom et regionalt organ og ikke gjennom Brussel, og de er ofte mye lettere å vinne.
Slik finner du ut om dette er noe for deg
Her er det ærlige filteret, i den rekkefølgen som sparer mest tid.
Gjør du noe reelt nytt, eller bygger du et produkt? Det meste av EUs teknologifinansiering belønner nyskaping og samarbeid. Bygger du et rett fram kommersielt produkt med kjent teknologi, passer de samarbeidsbaserte forskningsprogrammene dårlig, og du taper måneder på å finne det ut. Se på regionale fond og InvestEU i stedet.
Tåler du tidsbruken? Fra utlysning til signert tilskuddsavtale tar det typisk seks til tolv måneder, av og til lenger. Trenger prosjektet ditt penger dette kvartalet, er ikke dette veien.
Har du et konsortium, eller kan du bygge et? Mange av de større utlysningene krever partnere fra flere medlemsstater. Å bygge et godt konsortium tar måneder, og nettverkene du allerede har, betyr enormt mye. EIC Accelerator er hovedunntaket, siden det er et virkemiddel for enkeltselskaper.
Klarer du rapporteringen? Tilskuddsrapportering er en reell løpende kostnad, med regler for hvilke kostnader som kan føres, timelister og revisjoner. Små team undervurderer dette rutinemessig. Sett av budsjett til det uttrykkelig.
Finnes det en nasjonal eller regional vei som er lettere? Nesten alltid ja, og nesten alltid oversett. Regional innovasjonsfinansiering har bedre suksessrater, mindre beløp, mindre konkurranse og langt lettere administrasjon.
Kommer du gjennom alle fem, ligger det reelle penger her, og de er verdt å gå etter. Stryker du på to eller flere, er det ærlige svaret at du bør bruke tiden på kundene i stedet.
Det praktiske utgangspunktet
Finn programmet først, så utlysningen. Ikke bla i finansieringsportalen og håpe at noe passer. Bestem deg for om du driver med forskning, utrulling, oppskalering eller infrastruktur, og gå til programmet som treffer.
Les en søknad som fikk finansiering. Mange er offentlige. Ingenting kalibrerer forventningene raskere enn å se hva som faktisk vinner.
Snakk med det nasjonale kontaktpunktet ditt. Hver medlemsstat har slike for de store programmene, de er gratis, og de sier ærlig fra om ideen din passer, før du bruker uker på den.
Sjekk arbeidsprogrammet, ikke nyhetene. Tallene i pressemeldingene inneholder penger som aldri når deg. Arbeidsprogramdokumentet forteller deg hva som faktisk lyses ut, og når.
Følg fristene tett. De fleste utlysningene som åpner tidlig i 2026 under Horisont Europa, stenger i september eller oktober 2026, selv om noen klynger har frister i mars eller april. Å bomme på en skjæringsdato betyr som regel et års venting.
Slik får du hjelp
Vi bygger programvare for selskaper over hele Europa, blant annet flere som er tilskuddsfinansiert, og det betyr at vi kjenner leveransesiden litt: hvordan en arbeidspakke ser ut i praksis, hvordan teknisk rapportering fungerer, og hvordan du bygger noe som overlever slutten på finansieringsperioden.
Vi er ikke tilskuddskonsulenter, og vi skriver ikke søknader. Der vi er nyttige, er å bygge det tilskuddet gjelder, og gjøre det på en måte som produserer dokumentasjonen rapporteringen krever, som et biprodukt av vanlig arbeid.
Har du finansiert arbeid som skal leveres, skriv til office@c9group.dev. Mer om arbeidet vårt på siden om markedsinngang i EU.
Regelverkssiden av å drive i Europa er kartlagt i vår guide til EUs digitale etterlevelseskrav i 2026, og hva som kommer videre, i vår EU-lovgivningskø.