Det europeiske konkurranseevnefondet og budsjettet 2028 til 2034: hva som endres for teknologifinansiering

Hvert eneste EU-finansieringsprogram du kan søke på i dag, utløper ved utgangen av 2027. Det som skal erstatte dem, forhandles nå, og formen er vesentlig annerledes enn det som finnes i dag.

Kommisjonen la fram EUs neste langtidsbudsjett 16. juli 2025, for perioden 2028 til 2034, på nær 2 billioner euro, som er rundt 1,26 prosent av EUs bruttonasjonalinntekt i snitt gjennom perioden. For teknologi er det to ting som betyr noe i det: et nytt europeisk konkurranseevnefond som samler et stort antall av dagens virkemidler, og et nytt rammeprogram for forskning med et foreslått budsjett nær det dobbelte av dagens.

Planlegger du teknologiinvesteringer over flere år, betyr dette mer enn halen på dagens programmer.

Problemet det prøver å løse

Diagnosen kommer i stor grad fra Draghi-rapporten om europeisk konkurranseevne, som mente at Europa investerer for lite i innovasjon, sprer de pengene som faktisk investeres, over altfor mange små virkemidler, og bruker for lang tid på å få pengene fram til mottakerne.

De konkrete innvendingene mot dagens struktur er godt dokumentert og stort sett rimelige:

For mange programmer. Et selskap som jobber med strategisk teknologi, må finne ut hvilket av et dusin virkemidler som passer, hvert med sine egne regler, sine egne portaler, sin egen rapportering og sine egne tidsplaner.

Fragmenterte regelverk. Krav til hvem som kan søke, kostnadsregler og satser for medfinansiering varierer fra program til program, uten noen grunn en mottaker kan få øye på.

Treg utbetaling. Seks til tolv måneder fra utlysning til tilskuddsavtale er normalt, og lenger er vanlig. For et selskap som skalerer, er det svært lang tid.

Ingen sammenheng gjennom innovasjonsløpet. Forskningsfinansiering, utrullingsfinansiering og oppskaleringskapital ligger i ulike virkemidler, uten noen vei fra det ene til det andre.

Hva Det europeiske konkurranseevnefondet gjør

Forslaget samler et stort sett av dagens virkemidler i ett fond med ett regelverk og én inngang for søkerne. Det uttalte formålet er å investere i strategiske teknologier i hele det indre markedet, forenkle og framskynde finansieringen, og utløse private og offentlige investeringer.

I tråd med anbefalingene fra Draghi er fondet organisert rundt et lite antall strategiske områder:

Ren omstilling og avkarbonisering. Nullutslippsteknologi, energi, industriell avkarbonisering.

Digitalt lederskap. Kunstig intelligens, halvledere, kvanteteknologi, tilkobling, cybersikkerhet, avanserte digitale teknologier.

Helse, bioteknologi, landbruk og bioøkonomi.

Forsvar og rom.

I tillegg kommer en tverrgående vekt på motstandskraft og sikkerhet.

Rådet ble enig om posisjonen sin om fondet i juni 2026, og det betyr at formen begynner å bli klarere, selv om den samlede rammen og balansen mellom områdene fortsatt forhandles.

Hva som skjer med Horisont Europa

Det nye rammeprogrammet beholder navnet Horisont Europa og forblir et selvstendig program i stedet for å bli slukt av konkurranseevnefondet. Det foreslåtte budsjettet er rundt 175 milliarder euro, nær det dobbelte av dagens 95,5 milliarder.

Tanken er at Horisont Europa skal dekke forskning og tidlig innovasjon, at konkurranseevnefondet skal dekke utrulling og oppskalering, og at de to sammen følger et prosjekt fra idé til kommersialisering, uten at mottakeren må bytte virkemiddel, portal og regelverk underveis.

Om det virker i praksis, avhenger helt av gjennomføringen, og historien til europeiske løfter om forenkling er ikke oppmuntrende. Men hensikten er tydelig, og den strukturelle endringen er reell og ikke kosmetisk.

Hva dette betyr for planleggingen

Dagens programmer løper fortsatt

Dette er det viktigste praktiske poenget, og det blir ofte blandet sammen. Horisont Europa, programmet for et digitalt Europa, CEF og resten løper ut 2027, og prosjekter finansiert under dem fortsetter i årevis etterpå. Ingenting stopper.

Arbeidsprogrammene for 2026 til 2027 er den siste fulle syklusen under dagens regler, og de er omfattende. Passer noe for deg, søk nå i stedet for å vente på den nye strukturen. Den nye strukturen kommer til å trenge tid på å bli operativ, og tidlige utlysninger under nye programmer er alltid tregere og mindre forutsigbare.

Det blir som regel et gap

Mellom slutten av én periode og de første utlysningene under den neste er det gjerne en stille periode. Programmer må vedtas, arbeidsprogrammer må skrives, systemer må bygges. Planer som forutsetter at finansieringen er sammenhengende tilgjengelig over overgangen mellom 2027 og 2028, er optimistiske.

Er organisasjonen din avhengig av tilskuddsinntekter, er den overgangen en likviditetsrisiko det er verdt å modellere nå.

Sammenslåing gjør kanskje ikke livet ditt enklere

Å slå mange virkemidler sammen til ett fond med ett regelverk høres ut som forenkling. I praksis kan det bety at virkemidler med ulik logikk, ulike typer mottakere og ulik risikovilje presses inn i et felles rammeverk som ikke passer noen av dem særlig godt.

Den konkrete risikoen for mindre organisasjoner er at et sammenslått fond med ett regelverk trekker mot administrasjonskravene til det største virkemidlet. Følg med på om forenklede kostnadsmodeller og lettere regimer for små mottakere overlever forhandlingen.

De strategiske områdene forteller deg hva som vil bli finansiert

De fire områdene er en tydelig erklæring om hva som er prioritert, og de er merkbart smalere enn dagens spredning. Arbeid som treffer digitalt lederskap, ren omstilling, forsvar eller bioteknologi, står godt an. Arbeid som ikke gjør det, står svakere enn i dag.

Ligger teknologien din utenfor disse områdene, er den ærlige planleggingsforutsetningen at tilgangen på europeisk finansiering til den vil avta etter 2027.

Politikken, og hvorfor tallene kommer til å endre seg

Tallene i forslaget er en utgangsposisjon, og forhandlingen om langtidsbudsjettet er den mest omstridte prosessen i europeisk politikk. Den krever enstemmighet blant medlemsstatene, i tillegg til samtykke fra Europaparlamentet.

Flere strukturelle spenninger vil flytte tallene:

Nettobidragsyterne vil ha en mindre ramme. Det vil de alltid, og flere har sagt det rett ut.

De som forsvarer samhørighet og landbruk, kjemper mot omfordeling. Den foreslåtte omstruktureringen flytter penger bort fra de tradisjonelle rammene til samhørighet og landbruk, og interessegruppene bak dem er mektige.

Forsvar vokser raskt, og forsvarspengene må komme fra et sted.

Nedbetalingen av gjenoppbyggingsfondet begynner å spise av budsjetthandlingsrommet i denne perioden, og det er en reell begrensning som ikke fantes i tidligere perioder.

Det historiske mønsteret er at de endelige rammene i langtidsbudsjettet havner under Kommisjonens forslag. Å behandle 175 milliarder euro til forskningsprogrammet som et fast tall ville vært uklokt. Å behandle det som et uttrykk for retningen er rimelig.

Hva du faktisk bør gjøre

Søk under dagens programmer mens de finnes. Arbeidsprogrammene for 2026 til 2027 er store, og reglene er kjente. Det er et bedre veddemål enn å vente.

Modeller overgangen fra 2027 til 2028 hvis tilskuddsinntekter betyr noe for økonomien din. Regn med et gap.

Sjekk om arbeidet ditt treffer ett av de fire strategiske områdene. Gjør det ikke det, og europeisk finansiering er en del av strategien din, er det verdt å vite nå.

Følg posisjonene til Rådet og Parlamentet, ikke selve forslaget. Som i lovgivningsarbeidet er overlappen mellom medlovgivernes posisjoner det pålitelige signalet.

Ikke bygg om organisasjonen rundt et budsjett som ikke er vedtatt. Tidsplanen er lang, og tallene kommer til å flytte seg.

Hvor dette hører hjemme

Dagens landskap, altså det du faktisk kan søke på, er kartlagt i vår guide til EUs teknologifinansiering. De enkelte programmene dekkes i guidene våre til Horisont Europa, programmet for et digitalt Europa, EIC Accelerator og STEP, som er det midlertidige samordningslaget konkurranseevnefondet er ment å erstatte for godt.

Slik får du hjelp

Vi bygger programvare for selskaper over hele Europa, blant annet for organisasjoner der arbeidet er tilskuddsfinansiert. Der vi er nyttige, er på leveransen: å gjøre det tekniske arbeidet, produsere dokumentasjonen rapporteringen krever som et biprodukt av vanlig utviklingsarbeid, og sørge for at det som bygges, overlever finansieringsperioden.

Vi er ikke tilskuddskonsulenter. Har du finansiert arbeid som skal leveres, eller et forskningsresultat som må bli et produkt noen kan vedlikeholde, skriv til office@c9group.dev. Mer om arbeidet vårt på siden om markedsinngang i EU.